Jordskokk

Planten er flerårig og blir opptil 2,4 meter høy, med gule blomster. Skuddene er ettårige og visner om høsten. Fra en knoll dannes det flere forgrenete stengler med ovale blader på stilker. Bladene blir 7 - 10 cm brede. Stenglene og bladene er ru og hårete. Knollene er ujevne og ligner litt på store ingefærrøtter.

I motsetning til poteter kan jordskokk også brukes rå i råkost og salater. Skallet er tynt og spiselig, men det er også vanlig å skrelle eller skrape det av før tilberedelsen. Med sitronsaft kan det forhindres at den mørkner etter skrelling. Dersom den kokes kan skallet trekkes av etterpå. På grunn av det tynne skallet kan de ikke lagres særlig lenge etter høsting, så lenge de er i jorda er de imidlertid holdbare i flere måneder.

I motsetning til de fleste andre knoller inneholder de ikke karbohydratet stivelse, men inulin (må ikke forveksles med insulin). Derfor er jordskokk en viktig kilde for industriell fremstilling av fruktose. Det gjør også at de lett går i oppløsning ved koking, og at enkelte kan få tarmgass av dem.